Kjedelig! Ingen forandring! Det samme hver dag! Nei, dette gidder jeg ikke mer!
Far, gi meg den del av boet som faller på meg! Og han skiftet sin eiendom imellom dem. Luk. 15.12.
Endelig, - med lomma full av penger. Nå skulle han jammen ta igjen det tapte livet! Hjemme var det så «trangt» for den yngste sønnen i huset. Ingen spennende mennesker å møte. Bare arbeid og samtaler rundt de samme tingene. Han hadde hørt alt så altfor mange ganger. Nei, livet der ute, -langt fra disse trangsynte og sneversynte menneskene, det var noe å strekke seg etter! Og som tenkt, så satte han av sted, ut i den store verden. Luk. 15.13.
Livet der ute ble ingen suksess. Rikdommen tok slutt. Helt tomt var det nå i lomma. Ja, nøden banket på. Her måtte det gjøres noe snarest, for nå stod det om selve livet! Luk. 15.16.
Det var i en forkommen og sliten tilstand han mintes de kjedelige og kjente leiefolkene hjemme. De hadde fullt opp av brød mens sulten holdt på å ta livet av ham selv! Luk. 15.17.
Hva var det som berget ham?? Inrømmelsen! Luk. 15.18.
Den speidende far kjente ham på lang avstand. Det var ikke den fint kledde sønnen som hadde fått alt i hendene, og som virkelig kunne ha anvendt sine talenter og fått noe ut av sin arv og rikdom. Nei, det var et vrak av en sønn som kom der på den støvete veien! Illeluktende, med sønderrevne klær, uten sko, såre føtter, skamfull, uflidd og utsultet, ja nesten til døde. Luk. 15.20. Men farshjertet så forbi alt dette! Dette var den sist fødte i familien hans. Den som virkelig hadde «tråkket ut i» og feilet så forferdelig
Far hadde fremdeles de vektige ord der på tunet, og han sa:
«Ta frem den beste kledning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter! Og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! For denne min sønn var død og er blitt levende, var tapt og er funnet !» Luk. 15. 22-23.
Kjære medvandrer: Vær med å rope til Gud om at vi får denne opplevelsen av Guds tilgivelse over våre liv i vår menighet. Det var blodsforbindelsen som reddet den fortapte gutten. Han var sønn, og ble på nytt tatt hånd om av sin far.
Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus, for Livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra synden og dødens lov. For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet Han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse, og for syndens skyld fordømte synden i kjødet, for at lovens krav skulde bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men efter Ånden. Rom. 8, 1-4.
Broderhilsen,
Sam